Aldri for sent å lære.

Intensjonen var å skrive litt hver dag om hvordan kurset i hverdagslydighet går, om hva vi har lært og hva vi fremdeles lærer, fremgang og motgang. Men det har jeg vært dårlig til, for å si det forsiktig, det har blitt, og kommer til å bli noen såkalte "skippertak" innimellom.

Nemo har vist seg å være svært lett å lære, så lett at jeg kjenner ett lite stikk av dårlig samvittighet fordi jeg ikke før nå har begynt å bruke potensialet hans og være bevisst og konsekvent på å utvikle oss. Men det er aldri for sent, og jeg er glad Nemo har gitt meg en ny sjanse til å rette opp feil jeg tidligere har gjort med tanke på trening.

Så hva har vi lært? Masse selvfølgelig men noe av det viktigste er å jobbe med innkalling å få han til å etterkomme kommandoer på avstand, altså selv om jeg står et stykke fra han. Innkalling er det som imidlertid har vært hovedfokuset de siste ukene. Nemo har gått fra å være en hund som i beste fall kom på det tredje ropet mitt eller i verste fall når han var ferdig med å snuse sporet eller hva det nå måtte være som var mye mer spennende enn meg. Det er kriterier som ikke er bra nok for å rettferdiggjøre at en hund er løs. Men mitt argument, selv om det ikke var et bra argument, var at han ikke løp bort til folk og fe. På tross av at båndtvangen oppheves 21. august, kommer ikke Nemo til å være løs på enda en stund. Innkallingen skal sitte som støpt før han får lov å vandre uten line. I mellomtiden brukes langlina hver dag, både til å trene men også til å gi han litt frihetsfølelse. Men tenk på den friheten han får når han har innkalling 100 % i seg, da kan han gå løs, samtidig være under min "kontroll" slik at jeg kan gjøre min plikt som hans flokkleder; nemlig beskytte han. Det kan jeg ikke gjøre hvis han løper rundt uten mål og mening, og ikke hører på meg.

Den siste uken har også dette med å gå pent i bånd, altså ikke frese avgårde og trekke, vært i fokus. Men kanskje like viktig; å vite når det er ok for en hund å trekke. Det som har hjulpet veldig, i både innkalling og gå pent i bånd-trening er å huske på at kommandoen for en type atferd, legges på etter at atferden gjøres frivillig, ofte og riktig. For eksempel; etter noen uker med å bare rose og belønne Nemo for å komme til meg frivillig, har jeg nå begynt å legge en kommando på det. Begynner man for tidlig med å legge på kommando på en atferd som bare sitter halvveis, lager man problemer og innlæringen går mye saktere. Jeg ser for eksempel en del hundeeiere som ber hunden gå på plass når den trekker som verst i retning av andre hunder eller noe annet spennende. Det man i praksis da gjør er å legge kommando på det man ikke ønsker, nemlig at hunden trekker vekk fra deg.

Neste gang skal jeg skrive litt om hvordan jeg har trent Nemo til å sette seg ned selv om det er avstand mellom oss og hvordan vi har trent på innkalling. Disse to lydighetsøvelsene er de viktigste for oss, det gjør turen mer forutsigbar og trygg for både Nemo og andre vi møter.

God lørdag til firbente og tobente:-)

 

 

#hund #hundeeier #kjæledyr #mennesketsbestevenn #hundetrening #lydighetstrening #hundepsykologi #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæfer #schæferhund #blandingsrase #blandingshund #husdyr

To come or not to come; innkalling på hund.

Vi er kommet til innkallings-delen i kurset i hverdagslydighet. I teorien vet Nemo at når jeg roper, så skal han komme. Men praksis er noe helt annet, spesielt når det er forstyrrelser og fristelser inn i bildet, og akkurat det er jo verden full av.

Innkalling trener vi ved å ta utgangspunkt i frivillig atferd; shaping. Når Nemo frivillig kommer til meg, får han masse ros og belønning, ja rett og slett julaften. Det skal være mye mer spennende og morsomt å være sammen med meg enn å løpe etter alt mulig annet. I tillegg til go'biter bruker jeg en leke, en plastikk kalkun som lager noen forferdelige pipelyder men som Nemo synes er morsom. Om andre turgåere synes lyden er like morsom, er tvilsomt:-)

Vi begynte på innkallingstrening i går og jeg har bevisst oppsøkt steder og situasjoner hvor jeg vet at det vil være vanskelig for han å komme når jeg roper. Treningen kan nå være veldig realistisk, fordi utgangspunktet er at han kommer på innkalling når det ikke er annet som frister. Derfor kan jeg utfordre han. Jeg kunne ikke begynt fra null i et miljø som med en gang utfordrer, da ville han mislykkes hver gang og det er ikke god motivasjon.

For en "vanlig" hund, uten særlig jaktinstinkter vil treningstiden før øvelsen sitter bra, ta ca to uker. For en jakthund, som jo Nemo er, vil det ta lengre tid, blant annet fordi denne type hunder går gjerne i et større område, fra eierne sine. De sitter ikke som frimerker på deg når du er på tur. Men likevel, at hunden kommer på innkalling er et must. Å rope hunden vekk fra fare, kan redde hundens liv. Så får det ta den tiden det trenger:-)

Nemo viser stor fremgang på andre øvelser også. Sitt på avstand er han blitt en racer på. Dekk, med kvikke bevegelser og uten å nøle, er han også blitt flink til. Inne har det ikke vært et problem, det er ute det ikke alltid har vært flyt. Dekk på avstand må vi øve mer på, han kommer til meg fremfor å bare stoppe opp å legge seg ned. Ikke den verste "feilen" men dette er også en øvelse som kan redde liv; at hunden blir sittende/liggende der du ber den om det.

Jeg ser at Nemo trives med treningen. Turene og tiden ute med oss har fått mer innhold. Klart det er gøy og labbe rundt og snuse på ting og tang, men det er også gøy å få en oppgave, utføre den og få masse, masse ros. Men trening kan man gjøre inne også. Vi er akkurat ferdig med å trene på dekk på avstand og dekk når han ikke ser oss. Vi står i et annet rom, ute av synet hans men han utfører likevel kommandoen. Når dette sitter skikkelig inne, når han legger seg ned akkurat der han er, vil det bli lettere å få til dette ute. Trening inne er kanskje enda viktigere når man ikke kan gå på lange turer som vanlig. I allefall gjelder det for Nemo. Når han trener og bruker hodet, er det krevende mentalt og å bli sliten på denne måten, demper litt for det fysiske som ikke får like mye utløp som vanlig. I dag for eksempel, blir turene litt kortere; det bøtteregner og selv om det er noe som heter "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" så er det ikke bare jeg som det kan bli litt i overkant vått på dager som denne, Nemo er enig. Man kan heller kose seg inne og spille spill, slik som Nemo gjør et forsøk på her:-)

 

 

God onsdag til firbente og tobente:-)

#hund #hundeeier #lydighetstrening #hundetrening #hundepsykologi #blandingshund #blandingsrase #gjeterhund #jakthund #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #rottis #schæfer #schæferhund #mennesketsbestevenn #kjæledyr

Når problemet er løsningen.

Etter vi begynte kurset og trener hverdagslydighet, har Nemo og jeg blitt kjent på en annen måte. De føles ut som om båndet mellom oss er styrket. Vi har en "greie" til felles og sånn er det jo ofte i gode relasjoner oss mennesker i mellom også; man har en "greie" sammen.

Treningen er først og fremst gøy, det skal være gøy for begge to. Hvis den ikke er det, gjør man noe galt og resultatene uteblir. Men selvsagt, det er ikke slik at på hver eneste tur, hver dag, er motivasjonen min på topp. Noen ganger har jeg rett og slett bare lyst å labbe rundt i mine egne tanker og ikke gjøre noe. Når jeg føler det slik, velger jeg likevel ut noen øvelser som jeg vet Nemo mestrer og som går knirkefritt. Da har jeg likevel krevd noe av Nemo, noe han må gjøre. Men samtidig vet jeg at hvis det dukker opp en situasjon ute på turen som jeg kan bruke til å trene han, som for eksempel etterkomme kommandoer selv om han er superfokusert på fugler, må jeg benytte meg at det, uansett hvor lav motivasjonsfaktoren min er. Og jeg vet at etterpå føles det herlig, fordi det er gøy å trene og det er gøy å se fremskritt.

Man må bare legge lista på et passelig nivå for å beholde motivasjonen oppe. Både hunden din og du selv skal lykkes.

Nå trener vi mye på stopp på avstand og sitt på avstand. Selv om det er noen meter mellom Nemo og meg, er målet at han skal sette seg ned når jeg ber om det, på tross av at det er fristelser foran han som gjør at han har mest lyst å fortsette fremover. Det går egentlig veldig bra, i allefall så lenge det ikke er svaler som frister. Da må jeg være tett på for at han skal klare å stoppe opp og høre på meg. For hunder handler det om impulskontroll, ikke gi etter for det man har så innmari lyst til. Det er per definisjon lydighet. Jeg har mange ganger, før dette kurset, lurt på hvordan man klarer trene for eksempel fuglehunder så innmari bra. Tenkt på det jaktinstinktet de har! Det er veldig sterkt. Og Nemo da, som bare en 1/4 fuglehund, men som likevel har et innmari sterkt jaktinstinkt. Før kurset hadde jeg nesten gitt opp, men så lærte jeg at løsningen finner man i "problemet". Fuglehunder har en enorm viljestyrke, og dermed er det fantastisk gode på å styre impulskontrollen. Det skal mye viljestyrke til for å klare å stoppe en meter foran det du ønsker deg aller mest i verden der og da; byttet, og stå musestille. Tenk på det, ganske utrolig, ikke sant! Så, jeg har lært å bruke nettopp Nemos viljestyrke som en fordel, hvor han må bruke nettopp den til å kontrollere seg. Jeg har blant annet trent på dette ved å kaste frisbee'n hans foran han, la han gå fremover men en meter fra frisbee'n har jeg stoppet han med lina og kommandert sitt. Belønningen er masse ros, go'bit og selvsagt frisbee'n. Eller gjøre det samme ved et vann, han elsker nemlig å bade. Belønningen har vært masse ros, go'bit og få lov til å bade i vannet. Men belønningen trenger ikke være det han vil bort til. Kommanderer du sitt fordi hunden din ikke skal løpe etter en bil, er selvsagt ikke belønningen å få komme bort til bilen. Eller som i Nemos tilfelle hvor jeg forhåpentligvis vil klare å hindre han i å jakte på svaler, vil jo ikke belønningen være nettopp det; jakte på svaler.

Som nevnt; jeg trodde aldri at det ville være mulig, men nå ser jeg på det som mulig. Noen ganger ligger løsningen der hvor man minst anser det.

God helg, firbente og tobente:-)

 

 

#hund #hundeeier #lydighetstrening #hundetrening #verdensbestevenn #hundepsykologi #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæferhund #schæfer #blandingsrase #blandingshund #kjæledyr #husdyr

Du kan være det beste som finnes.

Belønne hunden med go' biter eller ikke? Noen mener dette er den beste måten å trene hunden på, andre mener at ros og entusiasme fra deg er den beste. Tross alt er det ingen belønninger ute i naturen, kun korrigeringen, hvis man sammenlikner med ulven, som jo hunden stammer fra.

Men har du tenkt på at belønning er så mye mer enn go'biter? Eller leker? Belønning kan for eksempel være at hunden din får lov til å snuse på noe kjempe spennende etter du har gitt en kommando og den etterkommer. For eksempel; Dere møter en hund som den gjerne vil hilse på men det får den ikke lov til. Du gir kommandoen "sitt", den etterkommer og som belønning får den lov til å snuse i sporet der den andre gikk. Er hunden din glad i å løpe, kan belønningen være nettopp det; etter den har utført kommandoen du ba om, løp sammen med den noen meter, hopp og sprett, ha det gøy sammen. Eller bare la hunden din vimse litt hit og dit som belønning for utført kommando eller god oppførsel. Bruk deg selv som belønning; vis masse entusiasme, ros den sykt mye og "ta helt av".

Nemo var ikke av den typen som slukte go'biter som belønning. Han kunne gjerne nekte å ta de eller spytte de ut. På lydighetskurset som vi deltar på, brukes belønning aktivt som en del av metoden for å få hunden til å lykkes og til å motivere. Instruktøren lærte andre belønningsformer som jeg måtte ta i bruk for å markere ovenfor Nemo at det han gjorde var riktig. Etterhvert har Nemo nylig begynt å ta go'biter som belønning, som om han har skjønt poenget med å ta i mot. Det er bra, det kan være greit å noen ganger slippe å løpe og være veldig, veldig entusiastisk store deler av turen.

Uansett belønning; det virker og når man ser resultatene etter mye trening, er det en utrolig god følelse og det er kjempe gøy:-)

God torsdagskveld, firbente og tobente:-)

 

 

#hund #hundeeier #hundetrening #lydighetstrening #hundepsykologi #mennesketsbestevenn #kjæredyr #husdyr #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæfer #schæferhund #blandingshund #blandingsrase

Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.

"Jeg har drevet med hester siden jeg var 10-12 år (når er jeg 42 så hest har vært en del av livet mitt lenge). Jeg vet derfor at å ri betyr ikke å klare å sitte på hesten i skritt, trav og galopp, å ri er alle nyansene og detaljene som gir deg en god skritt, trav og galopp. Når man får til alt det, er man ett med hesten, man er i harmoni og balanse med hverandre og det er en fantastisk følelse. Det kan sammenliknes med det Nemo og jeg holder på med nå; jeg vet hva lydighet er men det er nå jeg lærer detaljene og nyansene som gjør at vi er ett, at vi er i harmoni og i balanse med hverandre."

Dette postet jeg på kurs-siden til lydighetskurset jeg deltar på, det var den beste sammenlikningen jeg kunne komme på som forteller noe om hvor innmari fint det er å jobbe med Nemo og se hvor stor fremgang det er, nettopp på grunn av små detaljer og nyanser som det er fort gjort å kimse av, som man ikke vektlegger nok.

Det virker som om Nemo liker å få små oppgaver underveis på turen som for eksempel; stopp og sitt, bli, øyekontakt med meg. Små oppgaver som forteller han at jeg er oppmerksom på han, at jeg ser han, at vi er et team som går på tur sammen. Til gjengjeld gir han meg akkurat det samme tilbake. Det har ført til at de oppgavene/kommandoene som bare satt sånn ca halvveis, sitter nå nesten 100 %. Det er lettere for meg å lære han nye ting når han er mer oppmerksom på meg.

I tillegg til at "gamle" øvelser og kommandoer er blitt mye bedre, har vi lært mye på kurset, som bare har gått over to uker og to moduler. Det er tilsammen 6 moduler så det er mer å glede seg til. Kurset tar for seg hverdagslydighet, den type lydighet som er så enkel og elementær, men som så mange likevel ikke vet nok om. Inkludert meg selv. Jeg har vært mest opptatt av og kan mest om hundepsykologi, men det skal det bli en forandring på; jeg skal vite like mye om hverdagslydighet og bruke det riktig og effektivt slik at turene blir knallfine og trygge, både for Nemo og meg men også for andre vi møter.

For eksempel; dekk på avstand. Hunden din løper over veien, og du ønsker ikke at den skal løpe tilbake og igjen risikere å på påkjørt. Du bruker kommandoen "dekk!" selv om hunden er på god avstand fra deg, hunden legger seg ned og du kan gå bort til den, uten av den løper over veien igjen. Eller at hunden må bli sittende fordi de neste meterne kan den ikke få bli med og må vente på deg der du ber den om det. Eller at hunden din alltid kommer på innkalling. Som sagt, helt basic og i teorien enkle øvelser, men som gjerne viser seg å ikke være så enkle likevel fordi detaljene og nyansene ikke er på plass. Og selvsagt; man jobber med en skapning som har egen vilje.

Denne uken var "dekk på avstand" fokuset og da fikk jeg kjenne på akkurat dette; en skapning med en egen vilje. Nemo kan dekk, men problemet var at han hadde vondt i "vil-ikke-nerven". Han ville ikke legge seg ned og uansett hvor mye go'biter jeg brukte skjedde det svært lite og det lille som skjedde, var i slow motion, virkelig slow motion. Da var det bare en ting å gjøre; begynne helt forfra med dekk, ikke ha som utgangspunkt at dette var noe han kunne, og ikke minst; finne den belønningen som var helt riktig for han, en belønning som fikk futt i fyren og energien opp. Det fant jeg; frisbee og Nemo gjør "dekk" som bare rakker'n og vi har begynt å trene "dekk på avstand".

Når det gjelder trening, er det to viktige ting jeg har blitt minnet på; begynn alltid inne, der det ikke er forstyrrelser og husk at ute ikke bare er ute; ute består av mange, mange miljøer og steder. Klarer for eksempel hunden din en ny kommando et bestemt sted ute, på gressletta, betyr det nødvendigvis ikke at den klarer den i gata uten for huset ditt. Det er nemlig et annet miljø. Etterhvert vil kommandoen sitte, uansett miljø. Vær rettferdig mot hunden din og ha realistiske forventninger.

God fredag til firbente og tobente:-)

Forresten; ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Bare spør Nemo som dro med seg en ganske så stor gren på tur idag:-)



#hunder #hundeeier #lydighetstrening #påturmedhund #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæfer #schæferhund #blandingsrase #blandingshund #kjæledyr

Det er ikke størrelsen det kommer an på.

Størrelsen betyr ingenting, mente tydeligvis fyren jeg møtte på tur i går. Størrelsen på hunden altså.

Jeg bytter alltid bånd, fra flexibånd/langlina til kort bånd når jeg kommer ut fra marka og skal gå blant folk og fe, smått og stort, og da jeg sto og gjorde det, så jeg en fyr med en chihuahua litt lengre bort i gata. Han så også meg og hans tolkning av at jeg byttet bånd var denne; hans hund var ikke farlig, han skulle dessuten en annen vei så det var ingen grunn til bekymring. Flott at hundeeiere tar hensyn til hverandre og passer på sine hunder, men akkurat denne gangen forstår jeg ikke hans perspektiv. Jeg vet ikke hvor mye en chihuahua veier men jeg vet hvor mye min hund veier; 24 kilo og det er både schæfer og rottweiler i den kroppen.

Nemo er supersnill, en fredelig fyr som stort sett ikke bryr seg om andre hunder. Men det vet jo ikke andre, heller ikke eieren til denne chihuahuaen. Men han så størrelsen, og var jeg han, og det var min chihuahua, ville jeg nok vært mer bekymret for hva en stor hund kunne gjort mot min lille, ikke hva min lille kunne gjort med en stor hund.

Jeg hører ofte folk si "Hunden min er ikke farlig altså" eller "Det går helt fint å hilse". Uansett størrelse. Flott at hunden din ikke er farlig og flott at hunden din (tilsynelatende) kan hilse på alle uten problemer. Men hva med andres hunder? Kanskje den er "farlig" eller kanskje den er under opplæring slik at den ikke skal hilse, eller den har lus og skal derfor holdes unna andre hunder en stund. Uansett grunn; Tenk ikke bare på hvordan din hund er. Og ikke bare på hva som er ok for deg som hundeier.

Alle er ikke som deg og din hund.

God onsdag til firbente og tobente:-)



#hundeeier #hunder #blandingsrase #blandingshund #engelsksetter #bordercollie #rottweiler #schæferhund #schæfer #påturmedhund #hundetrening #lydighet #lydighetstrening #hundepsykologi #kjæredyr #husdyr

Stol på magefølelsen og på hva hunden forteller deg.

Jeg er og har alltid vært veldig åpen og takknemlig for råd og veiledning når det gjelder hunden vår. Erfaringer fra andre, både instruktører og "vanlige" hundeeiere som meg som jeg møter på tur, har jeg lært mye av. Som ellers i livet, er det ikke alle råd som passer for en selv og sitt liv, og de velger man jo bare bort. Selv om det er viktig (og nødvendig) å lytte til andre erfaringer, må vi ikke glemme vår egen magefølelse, vår egen intuitive følelse på hva som er riktig for akkurat oss.

Jeg ble en gang fortalt at jeg ikke skulle blande trening og tur. For eksempel trene på en gresslette etter turen og bare la hunden snuse og kose seg på tur. Det høres jo logisk ut, ikke sant, men likevel ble det feil for meg og for vår hund. Hunden og jeg er litt like; vi blir fort lei og mister konsentrasjonen slik at legge trening til ei slette og holde på en viss tid, visste jeg ville føre til at både jeg og Nemo mistet konsentrasjonen raskt, vi ville bli dritt lei begge to, rett og slett.

Jeg begynte heller å legge inn korte treningsøkter på tur, når skogsveien var stille og tom for mennesker og det føltes riktig. Da jobbet jeg med naturen i den forstand at det var det som var naturlig for oss, ikke mot den. Men samtidig torde jeg ikke sette inn treningsgiret for fullt fordi jeg var redd for å "ødelegge" Nemo med å blande tur og trening, på tross av at jeg så at dette fungerte bra. Han ble ikke forstyrret i turen sin, han syntes tvert i mot at det var gøy å få noen oppgaver underveis.

Som nevnt tidligere tar jeg nå et on-line kurs i hverdagslydighet, hvor instruktøren er Gunn Anita Winkler. Fantastisk og kunnskapsrik! Hun bruker selv å legge inn treningsøkter på turen, og resultatet er nettopp det jeg ser med Nemo; han blir mer oppmerksom på meg, følger mer med på hva jeg gjør for å se om jeg har noen oppgaver til han og han kommer mye oftere til meg og velger selv å gå på plassen sin ved siden av meg.

Ikke avfei magefølelsen din umiddelbart selv om det går på kryss og tvers av råd du har fått.

God søndag til firbente og tobente:-)



#hund #hundeeier #hundetrening #lydighetstreningmedhund #lydighetstrening #hundetrening #treningmedhund #blandingsrase #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæfer #schæferhund #påturmedhunden #påtur #utpåtur #kjæledyr #husdyr #hundepsykologi

 

Din hund, ditt ansvar. Alltid!

Vi møter mange hunder og deres eiere når vi er på tur, og det hender ikke så altfor sjelden at jeg synes hunder får ufortjent kjeft. Det skyldes ofte at eierne ikke gidder å forsøke å bryte et mønster hos hundene eller i det minste gå litt unna en situasjon hvor det vet hunden deres reagerer negativt.

To eksempler; En mann lar hunden bjeffe på andre hunder, han lar den gå nesten helt bort til andre hunder, og det er da, når hans hund er så "høyt oppe" at han begynner å gjøre noe; drar hunden kraftig tilbake, skriker og korrigerer den fysisk på en måte som ikke er verken ok eller forståelig for en hund. En annen mann; nesten samme opplegg. Går eller står midt i veien og flytter seg ikke unna når det kommer andre, på tross av at hunden reagerer med intens bjeffing og angrep på hunder som går forbi. Det mannen gjør, er å vente til hunden er på sitt verste, før han gjør noe, og det han gjør er det samme som fyren jeg skrev om over; skriker og korrigerer den fysisk på en måte som ikke er verken ok eller forståelig for en hund.

Disse menneskene og andre som oppfører seg på samme måte med hunden sin, mener jeg setter hunden sin i en situasjon hvor den er dømt til å mislykkes, og de lar hunden bære ansvaret for dårlig atferd, et ansvar de ikke kan få fordi de ikke har blitt lært noe annet. Det gjør vondt langt inn i hjerterota når jeg ser hunder opplever dette.

Ta ansvar, hundeeiere, enten ved å lære hundene hva de skal gjøre og ikke gjøre eller gå vekk fra en situasjon som de ikke mestrer fordi de ikke vet bedre og attpåtil få kjeft for. Såpass skylder vi vel mennesket beste og mest trofaste venn, synes jeg.

God fredag til firbente og tobente og nyt sommerdagene:-)



#hundeeier #hunder #hund #treningmedhund #hundetrening #turmedhund #hundepsykologi #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæfer #schæferhund #blandingshund #blandingsrase #familiehund #kjæledyr #husdyr #hundibalanse

 

 

Når man tror man gjør det riktige.

Idag har vi trent på sitt, ligg og bli, som også var en del av den første modulen i on-line kurset i lydighet som jeg tar nå. Å sitte og vente er noe Nemo er flink til, vel og merke uten forstyrrelser. Datteren min leker mye gjemsel og søk-leker med han inne og han sitter tålmodig og venter på kommando, selv om det går vinter og votter til han får klarsignal. Men ute er det annerledes.

Sitte og vente i den andre enden av langlina helt til han ble ropt tilbake, ute i marka, klarte han bra. 20 sekunder drøyde jeg får jeg ropte han tilbake. 30 sekunder skal de minst klare, etter mye øvelse. Jeg er ganske sikker på at han ville klart de 30 sekundene og mer til, men ingen vits å tøye strikken altfor langt med en gang. De skal lykkes, ikke mislykkes for å finne motivasjon og glede i trening.

Ligge og vente derimot, det var jo helt meningsløst, virket det som om Nemo syntes. Ligge og vente er noe jeg faktisk aldri har trent på, verken inne eller ute. Har rett og slett ikke tenkt på det, har holdt meg til sitte og vente. Da han forsto hva jeg ville han skulle gjøre (legge seg ned på veien, hallo lizzom, hva er det?!) gjorde han det jeg ba om, og ble der til jeg ropte på han i den andre enden av langlina.

Men jeg gjorde en feil. Jeg ropte han til meg og ga belønningen da. Det jeg skulle gjort, fortalte instruktøren meg, var å gå bort til han og gi belønning. Det jeg i praksis gjorde var å rose og belønne at han bryter posisjonen jeg ba han bli i, og det er jo ikke det jeg vil han skal gjøre. Da instruktøren fortalte det til meg, gikk rullegardinen opp med en gang i toppetasjen min; det er jo logisk og fornuftig og gi belønning når han fremdeles er i den posisjonen jeg ba han om. Jeg har belønnet en annen atferd, nemlig innkalling.

Utrolig gøy å lære mye nytt og glede meg over hvilke nye muligheter det gir både Nemo og resten av flokken:-)



#hunder #hundeeier #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæfer #schæferhund #blandingsrase #blandingshund #lydighetstrening

Se meg inn i øynene, og vi skal klare alt.

Har nå tatt fatt på on-line kurset i lydighet, og det er allerede spennende og lærerikt. Selv om jeg vet, i teorien, det som nå tas opp, er det så fint å bli påminnet om hvor viktig det helt grunnleggende er for å få til det mer avanserte.

Øyekontakt for eksempel med hunden er noe som jeg ikke alltid er like flink til å gi ros og jeg "glemmer" litt hvor viktig det er og trener ikke så mye på det. Til sammenlikning; Det er umulig å snakke med et annet menneske eller gi informasjon når vedkommende overser deg og ser en annen vei.

En av oppgavene på kurset var nettopp å trene på øyekontakt, først i rolige omgivelser, deretter i mer forstyrrende omgivelser. Men ikke gå fra rolig til forstyrrelser før øyekontakten er helt på plass. Til slutt skal man øke, litt etter litt, tiden på hvor lenge du krever at hunden skal se på deg. 30 sekunder er det optimale. Har akkurat tatt denne øvelsen inne med Nemo og har klarte seg bra, på tross av at jeg ikke har vært så bevisst på dette som jeg burde. Han ble forstyrret av noen lyder utenifra men flyttet fokuset raskt over til meg igjen. Vi skal trene mer på dette ute, og når det sitter er det på tide å legge til en kommando, altså at hunden skal se på det og avbryte det den holder på med når du ber den om det.

Det er viktig å gjøre dette morsomt for hunden, slik at motivasjonen holder seg. De første gangene jeg gjorde dette nå med Nemo, så han ut som et spørsmålstegn; hvorfor får jeg godbit når jeg ser på mennesket mitt??? Men når godbiten kom med masse verbal ros, ble det straks morsommere. Da ga det mening. Det er jo når ting og tang gir mening, at man klarer det utrolige. Det gjelder både for firbente og tobente.

I det ene øyeblikket har man ballen i poten, men i det neste spretter den unna:-)





 

God tirsdag til dere:-)

#hunder #hund #hundeeier #lydighetstrening #lydighet #bordercollie #engelsksetter #schæferhund #rottweiler #kjæledyr #husdyr #familiehund

Tilbake til hverdagen og samlet flokk.

Ferien uten hund er tilbakelagt og Nemo er hjemme igjen etter ni dager på kennel. Han har det fint der, det vet vi av erfaring, men det er stopper oss ikke fra å savne han.

Første gang vi hadde han der, var velkomsthilsen svært voldsom, for å si det mildt. Uttrykket hoppende glad, tok han til nye høyder. Igår da vi kom og hentet han, var det normal gjensynsglede, av typen når vi kommer hjem etter noen timer. Og det var så bra, det gjorde meg så glad fordi et bedre tegn på at han har hatt det fint, kunne jeg ikke ønsket meg. Forskjellen fra denne gangen og forrige gang, var at nå hadde han spist normalt. Det var ingen kilo som manglet.

Det tok noen timer før han "landet" i går, etter han kom hjem. Alle lekene skulle lekes med, alle teppene på gulvet måtte han rulle seg på og alle rom måtte sjekkes og snuses på. Kveldsturen var det han som ledet an, i full fres fremover. Men nå er hverdagen tilbake (fremdeles ferie men ingen reiser) og nye og gamle utfordringer skal tas tak i, med også plass til mye lek og moro. Og vi skal ta en online-kurs i lydighet de neste seks ukene, hvor det er mange oppgaver som vi skal igjennom. Det blir helt sikkert gøy og lærerikt.

 



 

God søndag til firbente og tobente:-)

#hund #hundeeier #blandinsgrase #blandingshund #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæferhund #familiehund #kennel #hundekennel #familiehund #kjæredyr #husdyr

 

Ferietid men også tid for savn.

I morgen er det ferietid, og vi reiser bort. Nemo er trygt plassert på en kennel hvor han er kjent og har vært mange ganger på dagpark (hundeutgaven av barnehage) Men det er likevel vanskelig å levere han fra oss og reise bort. Og du verden så tomt det er i heimen uten han!

 


 

Det går an å gjøre avskjeden litt enklere. Jeg pleier alltid å alliere meg med den på kennelen som jeg vet Nemo kjenner best slik at hun er der og tar oss i mot. Vi bruker ikke lang tid på overleveringen, praktisk informasjon er gitt i forkant. Jeg går ikke fra han på en annerledes måte enn det jeg gjør ellers og det gir han trygghet; flokklederen er den samme, her er det ingenting å være engstelig for. Det siste jeg så av Nemo idag, var han han var i full gang med å hilse på de andre hundene og at han gikk fornøyd sammen med sin midlertidige flokkleder. Jeg vet også at han skal dele "bolig" sammen med en border collie jente, og da er Nemo fornøyd; ikke er han alene og han har til og med en liten flokk for seg selv. Det ga en fin start på ferien. Men om vi savner han? Javisst, masse! Da gjelder det å huske på at han har det bra og glede oss til vi ser han igjen, samtidig som vi koser oss under den greske solen.

God fredagskveld til firbente og tobente:-)

#hundeeier #hund #hundogferie #ferie #ferietid #hundepsykologi #engelsksetter #bordercollie #rottweiler #schæferhund #familiehund #blandingsrase #blandingshund #kjæredyr #husdyr

Kutt ut å vise gjensynsglede ovenfor hunden din.

Det høres brutalt ut, å ikke vise at du er glad for å se den, men det kan være det beste for hunden din.

Å gå i fra hunden er ikke spesielt hyggelig, og verre blir det når man vet at hunden ikke trives alene. (og i verste fall gir uttrykk for det på en måte som naboer setter lite pris på) Hunden er jo et flokkdyr så det er ikke rart at den ikke vil være alene. Det er unaturlig for den å bli igjen hjemme når resten av flokken går på skolen eller jobben. Nemo er en slik hund som mistrives alene.


 

Vi har filmet han når han har vært alene, så vi vet at dette ikke er separasjonsangst. Men at han mistrives alene, helt klart. Og han kjeder seg, det er også helt klart. Det ser vi når vi kommer hjem; ting er dytter ned fra bordet, skapdører er åpnet og innholdet er gjerne dandert utover gulvet. Men sjelden eller aldri har han ødelagt noe med vilje. Han er en Houdini, en utbryterkonge. Dører som er lukket, åpner han; skyvedører, dører som han må dra til seg er ingen hindring. Her står alle dører åpne når vi ikke er hjemme (ikke ytterdøren altså), bedre det enn at det er skrapemerker eller bitemerker fordi han åpner de selv.

Alt er prøvd; megamosjon på morgenen før vi drar, hjernetrim-leker osv osv. Til ingen nytte. Uansett hvor sliten han er, klarer han finne måter å gi uttrykk for at det ikke er kult å være alene og hjernetrim-lekene blir ikke rørt før vi er hjemme igjen. Vi har innfunnet oss med at sånn er det, sånn er han og vi kommer mest sannsynlig ikke til å finne leiligheten akkurat slik den var da vi gikk.

Vi var veldig bevisst på hva vi gjorde når vi gikk hjemmefra. At vi for eksempel ikke stresset, at vi ikke syntes synd på han, at vi ikke giret han opp, men at vi gikk på en rolig måte og ikke gjorde noe stor greie ut av det. Det tror jeg vi klarer ganske bra. Han er alltid rolig når vi går, han forsøker ikke bli med eller reiser seg opp og peser rundt. I en hundeflokk går bare flokklederen, uten fuzz og styr. Ingen ha- det seremoni og tårevåte avskjeder. De bare går, uten noen dikkedarer.

Men hva med når vi kommer hjem? Reagerer vi på en måte som forlenger ventetiden alene hjemme neste gang eller reagerer vi på en måte som gjør det lettere for hunden å være alene?

I en hundeflokk kommer flokklederen tilbake like stille og rolig som den går. Ingen hopp og sprett gjensyns-scener, kos og klem. De bare kommer tilbake uten å gjøre noe ut av det. Når vi mennesker kommer hjem, gjør vi gjerne det motsatte; vi viser voldsom gjensynsglede, vi hopper og danser rundt med hunden vår og er superglade. Vi gjør mye ut av hjemkomsten vår. Stikk motsatt av det en flokkleder i hundeverden gjør. Når hunden vet at det blir så mye oppstuss, glede og lek med en gang eieren kommer hjem, blir savnet og ventetiden vanskeligere. Det kan sammenliknes med hvis vi ga barna våre gaver hver gang vi kom hjem, hver gang de ventet på oss. Tenk på hvor kjipt det er å gå å vente på noe så bra hver dag. Tiden går utrolig sakte da.

Her er regelen at vi overser Nemo når vi kommer hjem. Vi låser opp døren, går inn, kler av oss ytterklærne, åpner døren inn til stuen (den er låst ellers ville han ville åpnet den også), går rolig inn, tar et overblikk om hva som denne gangen er blitt rotet til osv. Selv om Nemo spretter rundt, så overser vi han. Han spretter imidlertid mindre nå, etter vi også tok grep om hvordan vi kom hjem igjen. Det er forhåpentligvis blitt litt mindre "big deal". Når han har roet seg helt og når han ikke kobler kosen og gleden med hjemkomsten, da er det hans tur, da får han oppmerksomhet.

Jeg håper og tror at det hjelper at vi også tenker på hvordan vi er når vi kommer hjem til Nemo. Tilsynelatende små ting, små endringer betyr mye:-)

Fin torsdag til firbente og tobente:-)

#hundepsykologi #hunder #hundeier #hundetrening #lydighet #kjæredyr #husdyr #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæferhund #blandingsrase #blandingshund

Rosavhengig hund.

Ros hunden din masse! Tror du at du allerede roser den masse, så ros enda litt mer. Etter jeg lærte og testet ut hvor viktig ros er for hunder, har en ny verden åpnet seg opp.

En ny verden var kanskje å overdrive litt fordi Nemo har jo fått masse ros før, men jeg har nok ikke vært bevisst på at timingen må være riktig eller så blir det jo helt meningsløst. Jeg legger nå mer merke til hvor innmari stas Nemo synes det er å få enda mer ros og hvor ivrig han blir for å gjøre det jeg ber han om og lysten og motivasjonen til å forsøke å forstå hvis ny innlæring, har økt.

Ros kan egentlig ikke overdrives i hundeverden, tvert i mot, jo mer overdrevet, entusiastisk og "høylytt" rosen er, jo bedre:-) Det enste som kan skje, er at både du og hunden din blir "rosavhengig" fordi man ser resultater:-)

 



Nemo og favorittenleken; en gammel håndball.

 



Nemo på tur med den yngste flokklederen; datteren min.

#hund #hundeeier #hundetrening #lydighet #hundepsykologi #bordercolli #engelsksetter #rottweiler #schæferhund #schæfer #blandingsrase #blandingshund #familiehund #selskapshund #påturmedhund #husdyr

Stolt hundeeier!

Jeg bruker aldri langline på tur, dels fordi jeg er ganske sikker på at Nemo vil frese avgårde helt til et ikke er mer line igjen, og da er det jo helt meningsløst, og dels fordi jeg surrer meg inni det og bruker mye tid på å surre meg ut igjen og løsne opp knuter. Men idag ga jeg langlina en sjanse. Jeg ville se om Nemo faktisk freste på, hvor langt han gikk unna meg før han mente det var på tide å ta en sjekk bakover i rekka, om han kom på innkalling og om han stoppet når jeg ba han om det selv om det var avstand mellom oss. Jeg tok også med meg en av lekene hans, tanken var at han skulle søke etter den. Vel, det ble med tanken, min tanke, fordi søk og lek var overhodet ikke noe Nemo var i humør til å gjøre.

Jeg ble uansett positivt overrasket over langline-eksperimentet! Nemo kom på innkalling og ble ikke distrahert av hunder som vi møtte selv om det var relativ lang avstand. (jeg kaller han alltid til meg når vi møter hunder, og han er ved siden min) og han stoppet når jeg ba han om det, også da lengre avstand enn det han er vant til. Han freste heller ikke avgårde, kun ett par ganger var han så langt unna at lina begynte å bli stram men et "kom tilbake" eller "nei" var nok til at han enten stoppet eller senket tempoet. Nemo virket roligere i langlina, når han fikk litt mer "space". Men det var idag, hvem vet hva morgendagen bringer.

 



Han stoppet når jeg ba han om det, og for oss er dette lang avstand.

 



Kjempe stas å komme tilbake å få mye ros!

 

Det var altså første gang jeg brukte langline på tur, og dette var i skogen hvor jeg sjelden møter folk og hunder. Jeg ville aldri brukt langline hvor det var mye folk og hunder, ikke bare fordi jeg selvsagt ikke har full kontroll på Nemo når han er flere meter foran meg, men fordi det er så innmari irriterende for andre å tråkke på langliner som sleper seg bortover veien. Jeg lot ikke lina slepe etter Nemo, jeg vet jeg ikke er rask nok til å ta tak i den hvis han får ferten av noe og setter avgårde, jeg hadde laget en løkka på enden slik at jeg hele tiden holdt i lina.

Så var det søket da. Eller søket det ikke ble noe av. Tror aldri jeg har sett Nemo så lite interessert i å løse oppgaver eller leke, som jo søk er! Han gikk enten rett forbi eller stoppet opp etter noen skritt og fant en pinne å gange på istedenfor. Det nyttet ikke hvor energisk og oppmuntrende jeg var, Nemo aktet ikke å lete etter noen ting som helst. Han syntes det var mye morsommere å gjøre det jeg ba han om i langlina og få masse, masse ros for det enn å snuse rundt etter leken sin i skogen.

 



Ikke interessant å lete etter den idag nei! Å leke med pinner derimot; toppen:-)

 






 

Alt i alt en lærerik dag for meg hvor jeg så hvor mye Nemo faktisk kan og jeg er stolt av han:-)

God tirsdag til firbente og tobente:-)

#hunder #hund #hundeeier #utpåtur #påturmedhund #hundetrening #lydighet #hundepsykologi #kjæledyr #husdyr #tur #skogogmark #påturiskogen

Vis respekt og hensyn, kjære hundeier.

Et lite hjertesukk.....

Ikke slipp hunden din bort til andre hunder. Hvorfor? Fordi du ikke vet hvordan den andre reagerer og i verste fall kan både din hund og den hunden bli skadet.

Daglig opplever jeg hundeeiere som lar hunden gå bort til oss, uten å spørre først. Gjerne i full fres mot oss, bjeffer og lager et voldsomt ståk, og eieren haler og drar i noe som likner et uendelig langt flexibånd eller så er hunden uten bånd og hører ikke etter når eier forsøker kalle den inn. En frase som går igjen er "Den er ikke farlig altså, skal bare hilse". Javel, men jeg kan likevel ikke garantere for at Nemo synes det er ok, at han godtar den andre hundens oppførsel. Og akkurat det, den andre hundens reaksjon, virker det som om det er få som har tenkt på.

Jeg er veldig bevisst på Nemos signaler, men også på andre hunders signaler. De forteller meg mye om hva det neste blir. Nemo skal gå forbi uten å bry seg, og jeg tar han til meg, uten unntak, hver gang vi møter en annen hund. Alltid! Det kan godt hende at trekker litt mot den andre, men det spiller ingen rolle; han skal uansett ikke bort før det evt er blitt godkjent av både meg og den andre hundeeieren. Men hovedregelen er at han skal gå forbi uten å bry seg.

Det er mange grunner til at man ikke ønsker at hunden skal hilse på alt som kan krype og gå. Noen har engstelige hunder, andre har aggressive og andre igjen ønsker bare å gå i fred. Alle er gode grunner. Mer respekt og hensyn til hverandre, hundeeiere imellom, ville vært supert. Og at man var flinkere til å se signalene og kroppsspråket til hundeeiere. For eksempel; vi møter en hund som er "gira opp", en energi Nemo ikke setter så innmari pris på. I tillegg til at jeg roper han til meg, bytter jeg også side slik at jeg er mellom Nemo og den andre hunden. Jeg er ganske sikker på at kroppsspråket mitt ikke innbyr til verken hilsing eller lek, men likevel slipper folk hunden sin bort til oss. I tillegg til at jeg synes det er respektløst, undrer jeg meg jo litt over at folk tør, spesielt hvis det er en liten hund. Men uansett størrelse er det ikke sikkert at hundene kommer overens, og det kan da bli alt annet en lek og moro.

Jeg forsøker å ta slike situasjoner som muligheter til læring, både for meg og for Nemo. Å bli irritert er meningsløst. Fordi jeg har opplevd dette så mange ganger, har det også blitt mange sjanser for Nemo og meg til å trene på å ikke bry seg og jeg må innrømme at jeg er veldig stolt når vi passerer hoppende, knurrende, bjeffende hunder som er ute av kontroll og Nemo lunter forbi uten å bry seg. Eller når jeg ser Nemo sender ut massevis av dempende signaler, at han gjør det riktige. Det er lønn for strevet:-)

 

 

#hunder #hundeeier #rottweiler #schæferhund #engelsksetter #bordercollie #blandingsrase #blandingshund #hundetrening #hundepsykologi #hundetrening #lydighet #kjæredyr #husdyr
 

Min største konkurrent; den forbaska svalen.

"Don't take the biggest tree. Find the seed instead because that's a lot more manageable." -Cesar Milan

For meg betyr det å prioritere det som er viktigst, begynne i det små. Min prioritering nå er innkalling og å få øyekontakt. Og helt ærlig; det tror jeg alltid vil være pri 1, fordi det vil aldri være noe som sitter 100 % i alle situasjoner. Min største konkurrent er svaler. Jepp, ingenting overgår svaler. Uansett hva jeg gjør, enten det er å friste med lek, go' biter eller, i desperasjon, rare lyder og rare bevegelser, så vinner alltid svalene kampen om oppmerksomheten til Nemo.

 



 

I går da vi var ute, var det meningen at Nemo og datteren min skulle frese rundt og leke med frisbee og deretter, når han hadde fått ut litt energi, skulle vi trene lydighet. Det ble ett kast med frisbee, før svalene vant denne omgangen også. Nemo var noen meter fra meg, i langline, da han fikk øye på en svale. Jeg så det, og rakk å tenke; "Faen!" før han satte avgårde. Jeg forsøkte tråkke på langlinen for å stoppe han, men det var en dårlig idè. Langlinen kom inntil leggen min og lagde en herlig stripe med brent hud (nylon i fart mot hud= innmari vondt), pluss et saftig blåmerke. Jeg holdt i enden av langlinen så jeg klarte stoppe han, men det var nok mest fordi jeg ramlet og vekten min gjorde sitt. Istedenfor frisbee ble det trening på sletta; drit i svalene og se på meg-trening. Hver gang han så på meg, selv om det var bare et kort øyeblikk, fikk han masse ros. Han forsøkte ett par ganger til å jage svaler, men nå var jeg forberedt og linen var kortere så jeg fikk korrigert han akkurat i det øyeblikket han skulle sette fart. Når det ikke var svaler til å forstyrre, var det ingenting å si på lydigheten. Om det ikke akkurat ble 1-0 til meg, ble det i det minste uavgjort mellom svalene og meg. Ikke verst det.

Frøet Milan snakker om, er for meg å få oppmerksomheten hans på kort avstand. Det store treet er å øke avstanden slik at oppmerksomheten og kommandoen om å komme til meg, er sterkere enn lysten til å jage svaler.

God søndag, firbente og tobente:-)

#hundeeier #hunder #hundetrening #hundepsykologi #bordercollie #rottweiler #schæferhund #engelsksetter #blandingshund #blandingsrase #lydighetstrening #fuglehund #jakthund #mennesketsbestevenn #firbentevenn #kjæredyr #husdyr

 

 

 

 

 

Styrke er å be om hjelp.

Jeg deltok på et webinar av Gunn Anita Winkler for noen dager siden, hvor tema var hvordan man kan løse de vanligste problemene, som for eksempel hund som trekker mye i båndet og hunder som utagerer. Mange nyttige tips men det som jeg hadde mest nytte av, var å høre Gunn Anita fortelle om sin første hund, og hvordan hennes mangel på erfaring og kunnskap ødela mye, både for hun selv og for hunden. Men likevel var Fabian, som hunden het, den av alle Gunn Anitas hunder som hun hadde lært mest av.

Det var så fint å høre at noen innrømmet at man på et tidspunkt ikke visste noen om hundehold, at man var uvitende og gjorde det meste helt feil. Og det var så fint å høre at hun hadde nok selvinnsikt til å vite at dette greide hun ikke på egen hånd og oppsøkte derfor hjelp. Og det er så fint å bli påminnet om at man selvsagt ikke er alene om å ikke mestre hunden med en gang.

 


 

Jeg kan relatere dette til meg selv om hunden jeg har nå. Som jeg nevnte i forrige innlegg var en ung, ukastrert hannhund en helt ny erfaring for meg og det kjente ut som om jeg måtte tråkke opp en ny vei fordi jeg følte selv at kunnskapen og erfaringene jeg hadde ikke var tilstrekkelig til å håndtere Nemo godt nok. Det var aldri snakk om aggressiv atferd, det handlet om et energinivå som alltid var på topp og gjeterinstinkter som var helt ute av kontroll. Det førte til at Nemo alltid var stresset og aldri fant roen. Om det ikke akkurat føltes som et nederlag å erkjenne at jeg kom til kort, var det heller ikke en seier å innrømme det og høre en stemme i hodet hviske at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet med tanke på hvordan jeg skulle kontrollere instinkter og energi på en positiv måte. Men det er jo egentlig bare en ting å gjøre når man ikke klarer selv, uansett hva det måtte være, og det er å be om hjelp.

Igår var enda et eksempel på at det nytter å trene, det nytter å korrigere, det nytter å være konsekvent og tydelig og det nytter å ha uendelig tålmodighet. Vi var i botanisk hage, hvor det var mye folk og mange barn som løp rundt og lekte og koste seg. Høylytte barn med mye energi og bevegelse ville tidligere trigget Nemos gjeterinstinkter og han ville uten tvil forsøkt å skape orden i rekkene ved å gjete barna. Men neida, det gikk så fint så. Samme i Tøyenparken; mange barn, mye energi og mye bevegelse, rop og skrik. I tillegg var det noen som spilte fotball litt lengre bort, men ikke så langt at Nemo ikke så de. Heller ikke da forsøkte han gjete eller ble "giret opp" av det som foregikk rundt han. Selvsagt var han oppmerksom og tittet rundt seg, men han klarte likevel sitte rolig. På t-banen hjemover, viste han virkelig at han har forandret seg. Det kom en skoleklasse av t-banen og de ble stående der hvor vi satt. Ca 20 barn rett foran Nemo, og ei jenta fikk lov å klappe han, og Nemo satt fremdeles helt rolig. Fantastisk!! Vi var så stolt av Nemo og jeg er ganske sikker på at det må være veldig godt for han å slippe å føle stress og jag hele tiden. Det ville jeg aldri trodd var mulig for ca 1,5 år siden, da Nemo kom fykende inn i heimen her.

Jeg tror at hvis hundeeiere generelt var flinkere til å be om hjelp, til å erkjenne at dette fikser jeg ikke alene eller enda bedre; be om hjelp til å trene seg selv til å bli en bedre flokkleder, ville mange flere hunder hatt et bedre hundeliv, hvor behovene var bedre tilfredsstilt. Det gjør ingenting å erkjenne at man trenger hjelp, det viser ikke svakhet. Det viser styrke.

God dag til alle firbente og tobente:-)

#hundeeier #hundetrening #hunder #hund #hundepsykologi #gjeterhund #blandingsrase #blandingshund #schæferhund #rottweiler #bordercollie #engelsksetter #familiehund #flokkleder #lydighet

Vær nysgjerrig og åpen.

Det er så mye fint ved å ha hund, blant annet  møte andre hundeeiere. Jeg har mye å takke tilfeldige møter med mennesker som gjør det samme som meg, går tur med hunden sin. Ved å være nysgjerrig og åpen for hvordan andre oppdrar hunden sin, har jeg lært masse. For eksempel å beholde roen.

På begynnelsen, da vi overtok han, var jeg ikke så flink til å beholde roen, være en trygg og god energikilde for Nemo. Mye skyldes at jeg aldri hadde hatt en ukastrert, ung hannhund før. Mine to forrige hunder var begge tisper. Jeg ble fullstendig overrasket over folks respons på hannhunder og hvor viktig de aller fleste mente det var med kastrering. Tilslutt følte jeg at jeg nesten gikk på tur med en drapsmaskin. Ikke på grunn av Nemos atferd, den var stort sett i vater, men pga folks negative forventninger til en ung, ukastrert hannhund. Men takk og lov møtte jeg noen fantastiske flotte hundeeiere, som også hadde ukastrerte hannhunder, som ga meg et helt nytt syn og som tok vekk usikkerheten jeg følte pga andres meninger og holdninger, og kanskje uvitenhet. Deres trygghet, ro og gode flokklederegenskaper var gull verdt for meg når jeg selv ikke klarte å beholde roen. Jeg lot disse menneskene bli mine læremestre, så vel som Nemos læremestre. Jeg tok et steg til siden og lot de overta når jeg selv visste at jeg ikke hadde nok kunnskap og erfaring, noe som gjorde meg usikker. Takket være disse menneskene, mennesker som jeg møtte tilfeldig, og som delte sin kunnskap, har bidratt til at jeg er en god flokkleder og håndterer møter med andre hunder, uansett størrelse og kjønn, på en god måte.

Men jeg møter jo folk uten hund også, og det er også både hyggelig og interessant. Folk har mye på hjertet, når de finner noen som gidder å høre på. Fantastisk! Når man går med hund, blir også smil delt ut mye oftere. Eller et lite nikk eller et forsiktig hei når man går forbi. Det er noe med hunder (og dyr) som gjør oss mennesker mykere, mer imøtekommende og vi blir mindre opptatt av oss selv. Jeg skal nå snart labbe kveldsturen og jeg er helt sikker på at smil utveksles og kanskje en samtale oppstår. Og kanskje, hvis jeg er heldig, kommer jeg tilbake litt klokere enn det jeg var fordi jeg har vært så heldig å møte noen som deler kunnskap og erfaring. Eller kanskje Nemo og jeg har vært så heldig å kunne lære et annet menneske og en annen hund noe nyttig.

 

Idag har vi lekt med frisbee, som Nemo synes er kjempe gøy:-)

 



 



 

God kveld, firbente og tobente:-)

#hunder #hundeeier #blandingsrase #blandingshund #rottweiler #schæferhund #bordercollie #engelsksetter #familiehund #påtur #påturmedhund #hundepsykologi

 

Gå imot dine egne menneskelige instinkter.

Det høres jo ikke så bra ut; å gå i mot sine egne instinkter, men når det gjelder i samspill med hunder, er ofte det den beste løsningen. Årsaken er enkel; det som er bra og fornuftig for et menneske, er ofte det motsatte for hunden.

 


 

For eksempel når det gjelder å trøste og roe ned. Tenkt deg at du går sammen med barnet ditt og plutselig skjer det noe som gjør at barnet blir kjemperedd. Dine instinkter forteller deg at du skal trøste, holde rundt og forsikre at det går bra. Mest sannsynlig vil barnet roe seg ned etterhvert fordi du har gjort det riktige, du har handlet som det du er; et menneske. Men går du derimot sammen med hunden din, og det skjer noe som gjør at den din blir redd, og din reaksjonsmåte er den samme som over, da vil hunden ikke roe seg ned og bli kvitt frykten. Tvert i mot.

Ved å trøste, klappe og kose hunden når den er redd, forteller du den at dens reaksjon er riktig og du belønner den for å være redd og ustabil. For en hund, som lever i øyeblikket, vil den "tenke" akkurat på det som skjer her og nå, og det er at den får ros for å være redd. Du hjelper den ikke mentalt videre, men sørger for at den blir i en ustabil sinnstilstand.

I en flokk ville en engstelig hund blitt oversett. En ustabil energi blir ignorert, det er deres måte å trøste og si ifra at dette er ikke noe å bry seg om. Neste gang du er ute på tur med hunden din, legg merke til hvordan hundeeiere reagerer når deres hund er engstelig. Veldig ofte ser man at de bruker menneskelige teknikker, noe som altså forsterker hundens atferd. Er din hund engstelig, så rett deg opp, trekk pusten, vær rolig, ikke bruk stemmen og gå videre med den største selvfølgelighet og tenk at du er uovervinnelig. Hunden din vil helt sikkert merke din gode energi og redselen for hva det måtte være, vil bli borte.

God søndag, tobente og firbente:-)

#kjæredyr #husdyr #hunder #hundeeier #blandingsrase #blandingshund #hundepsykologi #påturmedhund #utpåtur #hundeatferd #hundetrening

Hva lykke er? Gå på en gressgrodd setervei......

Nemo liker å gå i høyt gress, presse seg frem mellom blomster og strå. Han lar aldri sjansen gå i fra seg:-)

 



Nesten borte, gresset rekker han til ørene.

 



Juhuu,  her kommer jeg:-)

 



Elvåga-seteren i bakgrunnen:-)

 



 En liten pause inne hos hestene:-)

 

God St.Hansaften til firbente og tobente:-)

#hunder #hundeeier #påturmedhund #utpåtur #skogogmark #utinaturen #rottweiler #schæferhund #engelsksetter #bordercollie #blandingshund #familiehund #hundetrening #hundepsykologi

 

 

Hundeoppdragelse eller ingen oppdragelse.

Det er nok ingen fasit på hvordan man skal oppdra hunder. Noen velger å ikke oppdra, bare la de få helt frie tøyler, andre velger å være konsekvent hele tiden, være en tydelig og god flokkleder på alle områder. Selv streber jeg etter sistnevnte; å være en tydelig og konsekvent flokkleder til enhver tid. Noen velger en mellomting. Uansett er det viktig å respektere andres valg, men akkurat det er vanskelig for en del hundeeiere, når oppdragelsen er helt motsatt av den man selv bruker.

Min erfaring er at jeg altfor ofte møter andre hundeiere som ikke bryr seg om hva jeg prioriterer i min hundeoppdragelse, selv om jeg forteller de det. For eksempel; når Nemo og jeg er på tur, er det viktig for meg at han holder seg til meg og ikke løper bort til andre folk og hunder. Det er viktig for sikkerheten da det slett ikke er sikkert at den andre hunden står med åpne poter og ønsker velkommen. Det kan være en engstelig hund som ikke blir mindre engstelig av å få hunder tett og brått på og kan gå til angrep for å beskytte seg selv. Uansett hvilken energi den andre sender ut, er ønsket og målet mitt at Nemo bare skal gå forbi. Dette klarer vi bra, Nemo og jeg, å gå forbi andre, både uten å hilse og passere hunder i ulike tilstander. Men hva når andre hunder kommer bort til oss, uten å være invitert?

Det er egentlig ganske så frustrerende. Når jeg ber de kalle inn hunden, får jeg svar som for eksempel; "Men han er så snill så". "Hun vil bare hilse altså, hun er ikke farlig." Eller "Hunder har godt av å hilse på alle!" Når jeg spør eieren om han/hun har tenkt på at det kan være at min hund faktisk ikke er så snill og grei, og at det da ikke hjelper mye om hennes hund er verden snilleste, blir de svar skyldig. Eller når jeg spør om det er naturlig for mennesker å hilse på alle de møter, får jeg ikke et godt og gjennomtenkt svar tilbake.

Jeg har også lagt merke til at det er noen mennesker som nesten ser på folk som korrigerer hunden sin som dyremishandlere. Jeg har selv fått en del lite hyggelige blikk når jeg har korrigert hunden min fordi den har vært altfor fiksert på en annen hund eller en aktivitet, som for eksempel barn som spiller fotball. Jeg korrigerer ikke med å bruke stemmen, men så nærme mulig som hunder gjør seg imellom; ved bitt. Jeg kan jo selvsagt ikke bite, men jeg kan etterlikne et bitt; en passe hard, og rask berøring på hunden med hånden min. Ikke med knyttet neve, men med fingrene først. Er det en situasjon hvor fikseringen har eskalert (spesielt når det er en annen hund involvert) så mye at den er helt på grensen til å bli aggressiv, må han underkaste seg og bli liggende til han roer seg helt ned, til kropp og sinn er ferdig med den situasjonen. Jeg er imidlertid klar over at sett utenifra, kan dette se brutalt ut. Men hvis dette hadde vært en "kamp" mellom to hunder, ville man også sett det samme skjedde der; flokkleder tok kontroll og sa i fra hva som ikke var akseptabel atferd. Jeg ser at dette fungerer for min hund, ikke som en straff, men som en tydelig veiledning på hva som er greit nå og hva som er greit neste gang vi er i samme situasjon.

Tidligere, da jeg var fersk som Nemos eier (han kom til meg da han var 1,5 år) ble jeg både irritert, og noen ganger engstelig da andre hunder kom løpende imot oss, noe som ikke var bra for min flokkleder-energi. Etterhvert som vi ble bedre kjent, og jeg ble en bedre flokkleder, ser jeg positivt på slike situasjoner. Jeg ser på det som en mulighet til å praktisere ro og å være bestemt, jeg ser på det som en mulighet til å lære Nemo hva som er rett og galt og jeg ser på det som en mulighet til å lære av Nemo; måten han oppfører seg, forteller mye om den andre hunden. Det er lærdom jeg tar med meg videre og som jeg kan bruke i møte med andre hunder og jeg ser på det som en mulighet til å lære hvordan andre hunder oppfatter Nemo, men også hvordan de oppfatter meg.

Man er aldri utlært, så det er viktig å bruke enhver situasjon til å bli den flokklederen hunden trenger og fortjener. Men noen ganger er det lov å bare sitte stille, betrakte verden uten mange tanker i hodet;

 



#hundeier #hundepsykologi #hundetrening #hunder #kjæledyr #husdyr #blandingshund #rottweiler #schæfer #engelsksetter #bordercollie #familiehund #flokk #flokkleder



 

 

Hvordan være mer fristende enn fugler? For hunden altså.

Vi begynner gjerne dagen med lek (frisbee er favoritten for tiden) litt lydighetstrening og selvsagt tur. Ikke lydighetstrening på høyt nivå og kompliserte kommandoer. Neida, jeg nøyer meg med det meste elementære og det viktigste. Blant annet innkalling. Nå trener vi på innkalling ved bruk av fløyte.

 

 

Nemo har forstått hva som er forventet av han når jeg blåser i fløyta og når vi trener på dette inne, går det superbra. Ute derimot, går det bra 8 av 10 ganger, sånn ca. Når det det ikke fungerer er det fordi Nemo faller for fristelsen til å jage fugler eller ta seg en runde i full fres, for deretter å komme til meg. Men det blir jo ikke riktig, han skal jo komme med en gang jeg kaller han inn, uansett om det står en hel hær av fugler på gressletten. Men øvelse gjør mester, visstnok, så en dag får jeg det til.

Har du tips om hvordan man skal gjøre seg selv mer fristende enn en flokk med fugler og hvordan man trener en 1/4 fuglehund til å overse fuglene, vil jeg veldig, veldig gjerne høre fra deg:-)

 

Her er Nemo, i full fart mot meg, selv om det er vinter og votter siden jeg ropte på han.

God tirsdag til alle sammen:-)
 

#hundeeier #hunder #hund #lydighetstrening #hundepsykologi #hundetrening #familiehund #blandigshund #kjæredyr #husdyr #mennestesbestevenn #firbente

 

Hundens behov for lederskap.

Det er så fantastisk fint med sommerdager! Kjenne varmen fra solen, stillheten i skogen og se hunden din kose seg ute i vannet. Slik som denne dagen:-) Men over til noe annet.


 

Det er mange teorier på hvordan man skal oppdra en hund. Jeg mener ikke trene, men oppdra. Kanskje er det ingen fasit, men jeg holder en knapp på å gjøre det så enkelt som mulig, og for meg er det å behandle hunden som en hund. Det innebærer blant annet å korrigere hunden slik en annen hund ville gjort, tydelige grenser og forvente at hunden innordner seg etter et hierarki i hjemmet. Hos oss er hierarkiet slik; meg, barnet mitt og nederst er hunden.

Hos andre sidestilles hunden med mennesker, og andre ganger tar hunden helt over heimen og blir flokkleder. Korrigering blir sett på som straff, å være dominat ovenfor hunden blir som på som aggressivt, og å være hunden flokkleder blir sett på som å kue hunden. Men korrigering betyr å fortelle hunden hva som er lov og ikke lov. Det gir den frihet på sikt, ikke begrensninger. For eksempel; en hund som blir korrigert når den fyker avgårde til andre hunder vil lære at dette er noe den ikke skal gjøre. Når det er innlært vil den kunne gå løs og får større bevegelsesfrihet enn en hund i bånd. Når et menneske viser dominans ovenfor hunden, er det for å skape struktur og orden, noe som er livsviktig i en flokk, da det skaper trygghet. Hunden min skal kunne stole på meg, søke til meg pga jeg viser selvsikkerhet og at jeg er bestemt. Den skal vite at det er jeg som ordner opp, jeg som tar ansvar. På den måten behøver ikke hunden bekymre seg over for eksempel andre hunder som kommer for tett på, for raskt eller på ustabil energi. Jeg tar med av det. Som flokkleder veileder jeg hunden min, bygger opp selvtilliten fordi det er min jobb. Akkurat som det er en leders jobb på en arbeidsplass. Akkurat som det en foreldres jobb ovenfor barna sine. Man kuer ingen ved å være en god leder.

Så, fra vårt menneske-perspektiv blir ofte det som er nødvendig, positivt og bra for hunden, til noe negativt. Da er det ikke rart det blir mange misforståtte hunder og hunder som tar ut sin frustrasjon på uheldige måter. Mange "glemmer" å dekke hundens behov fordi de ikke betrakter den som hund, men som et menneske, med menneskelige behov, tanker og atferd og pøser på med kjærlighet og kos. Selvsagt skal hunden ha masse, masse kjærlighet og kos, men før det kommer mosjon og disiplin. Så kjærlighet og kos. Dekkes hundens behov i den rekkefølgen, da får man en superglad hund. Og superglad hund gir superglad eier, ikke sant:-)

God mandag til alle firbente og tobente:-)

#hundepsykologi #hunder #hund #hundeeier #hundetrening #påturmedhund #sommer #sommerdag #familiehund #blandingshund #rottweiler #schæfer #bordercollie #engelsksetter #kjæledyr #husdyr

 

Ikke bare på tur i skog og mark.

Variasjon i turene er lurt, blant annet med tanke på miljøtrening. Alt nytt som en hund venner seg til, er en tryggere hund. Jeg liker best å labbe i marka, i fred og ro, noe Nemo også gjør. Det er der han er i sitt ess og det er der han føler seg mest hjemme. Men å utvide horisonten litt, gjøre andre ting innimellom er bra mental trening.

I helgene gjør flokken her andre ting sammen enn det vanlige, altså labbe rundt i marka. Vi tar for eksempel t-banen eller bussen til andre steder som er kontrast til marka; asfalt og  det urbane. Idag har vi vært på cafè.

 


 

For Nemo var det en kjempe utfordring å sitte rolig på en cafè, men nå går det fint. Må likevel innrømme at det har vært ett par ganger jeg har vært litt bekymret for å gjenskape scenen i Beethoven-filmen, der Beethoven vikler båndet rundt stolen hvor ei dame sitter (riktignok ikke ei hyggelig dame) og setter avgårde, med damen fremdeles i stolen.

Øvelse gjør mester, og ved å oppsøke situasjoner som man føler seg utrygge i, bestemme seg for å håndtere situasjonen bestemt og på en måte som hunden forstår, vil eier og hund kunne gjøre enda flere hyggelige ting sammen.

Nemo er forresten en blanding av fire raser. Kan du se rasene utifra tegnene? Tre gjetere og en jeger......

#påturmedhund #hunder #blandingshund #hund #familiehund #lhundeier #kjæledyr #husdyr

Trening av mennesker og rehabilitering av hunder.

Hei og velkommen til bloggen min:-)

Jeg er den stolte eier av Nemo, et spetakkel på tre år. Spetakkel er selvfølgelig sagt med kjærlighet, humor og respekt. Kjært barn har mange navn. Nemo er min tredje hund, men han er den første som jeg har gjort meg oppmerksom på viktigheten av å være god flokkleder. Med flokkleder mener jeg en som er konsekvent, tar ansvar, som er trygg og forutsigbar. En som er tydelig på hva som er lov og hva som ikke er lov og en som veileder hunden til å gjøre det som er riktig.

Min største inspirasjonskilde er Cesar Milan, den mexicanske fyren som gjennom viljestyrke, tålmodighet og kunnskap, har blitt den vi kjenner som hundehviskeren fra tv, bosatt i USA. Han som trener mennesker og rehabiliterer hunder. Han så noe hos hunder som altfor mange mennesker glemmer; nemlig hunden. Og han behandlet de som nettopp det de er, hunder. Han snakker samme språk, kommuniserer på en måte som er kjent for hundene. Av Milan fikk hundeierne psykologisk kunnskap om hundene, og når menneskene fikk trent vekk sider hos seg selv som ikke var riktig ut ifra et hundeperspektiv, så uteble ikke resultatene.

 



 

Milans teknikker, filosofi og prinsipper har gjort meg til en bedre hundeier, men også til en bedre med-hundeeier. Jeg er blitt bedre til å se signalene hundene sender til hverandre når de møtes, enten det er ved en passering eller i en park, uten bånd, noe som gjør at jeg kan sørge for at min hund oppfører seg, men jeg er også i bedre stand til å skjønne hvorfor det ble en reaksjon, et utfall mot den andre.

For meg er det viktig å rydde opp der og da, uansett hvem som har skylden og uansett hvem som startet. Men det er det ikke alle som er like interessert i eller ser verdien av. Altfor ofte sleper de hunden sin bort fra stedet, mens den fortsatt bjeffer, knurrer og spretter rundt, med andre ord; en tilstand som overhodet ikke er bra. Den lærer heller ikke hvordan den skal oppføre seg når den dras vekk slik. Dette skjer selv om min hund forholder seg helt rolig, noe som hadde gitt den andre tid og ro til å håndtere situasjonen. Er det min hund som gjør et utfall, pleier jeg å be den andre om å bli stående, slik at begge hundene kan avslutte møte på en rolig måte. Noen ganger blir jeg hørt, andre ganger fyker de raskt videre, med en hund som altså ikke er i en god sinnstilstand. Men uansett; min hund, mitt ansvar og min hund skal oppføre seg. Uten unntak. Det er målet.

Henger du med på bloggen min, kommer du til å se at jeg deler smått og stort fra hundehverdagen, skryter av andres hunder og av andre hundeeiere, men også at jeg gir uttrykk for litt frustrasjon som bunner i at jeg kunne så gjerne ønske at det var mer kunnskap om hundepsykologi. Verken jeg selv eller hunden min er utlært eller "perfekte" men kanskje er du som oss; interessert i å lære, opprettholde balanse i flokken og ikke minst; ha kontroll på energien din.

Vi tastes:-)

#hunder #hund #kjæledyr #husdyr #hundetrening #hundepsykologi #hundehvisker #cesarmilan #hundeeier #hundeeiere #familiehund #blandingshund #hunderaser

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits