Når problemet er løsningen.

Etter vi begynte kurset og trener hverdagslydighet, har Nemo og jeg blitt kjent på en annen måte. De føles ut som om båndet mellom oss er styrket. Vi har en "greie" til felles og sånn er det jo ofte i gode relasjoner oss mennesker i mellom også; man har en "greie" sammen.

Treningen er først og fremst gøy, det skal være gøy for begge to. Hvis den ikke er det, gjør man noe galt og resultatene uteblir. Men selvsagt, det er ikke slik at på hver eneste tur, hver dag, er motivasjonen min på topp. Noen ganger har jeg rett og slett bare lyst å labbe rundt i mine egne tanker og ikke gjøre noe. Når jeg føler det slik, velger jeg likevel ut noen øvelser som jeg vet Nemo mestrer og som går knirkefritt. Da har jeg likevel krevd noe av Nemo, noe han må gjøre. Men samtidig vet jeg at hvis det dukker opp en situasjon ute på turen som jeg kan bruke til å trene han, som for eksempel etterkomme kommandoer selv om han er superfokusert på fugler, må jeg benytte meg at det, uansett hvor lav motivasjonsfaktoren min er. Og jeg vet at etterpå føles det herlig, fordi det er gøy å trene og det er gøy å se fremskritt.

Man må bare legge lista på et passelig nivå for å beholde motivasjonen oppe. Både hunden din og du selv skal lykkes.

Nå trener vi mye på stopp på avstand og sitt på avstand. Selv om det er noen meter mellom Nemo og meg, er målet at han skal sette seg ned når jeg ber om det, på tross av at det er fristelser foran han som gjør at han har mest lyst å fortsette fremover. Det går egentlig veldig bra, i allefall så lenge det ikke er svaler som frister. Da må jeg være tett på for at han skal klare å stoppe opp og høre på meg. For hunder handler det om impulskontroll, ikke gi etter for det man har så innmari lyst til. Det er per definisjon lydighet. Jeg har mange ganger, før dette kurset, lurt på hvordan man klarer trene for eksempel fuglehunder så innmari bra. Tenkt på det jaktinstinktet de har! Det er veldig sterkt. Og Nemo da, som bare en 1/4 fuglehund, men som likevel har et innmari sterkt jaktinstinkt. Før kurset hadde jeg nesten gitt opp, men så lærte jeg at løsningen finner man i "problemet". Fuglehunder har en enorm viljestyrke, og dermed er det fantastisk gode på å styre impulskontrollen. Det skal mye viljestyrke til for å klare å stoppe en meter foran det du ønsker deg aller mest i verden der og da; byttet, og stå musestille. Tenk på det, ganske utrolig, ikke sant! Så, jeg har lært å bruke nettopp Nemos viljestyrke som en fordel, hvor han må bruke nettopp den til å kontrollere seg. Jeg har blant annet trent på dette ved å kaste frisbee'n hans foran han, la han gå fremover men en meter fra frisbee'n har jeg stoppet han med lina og kommandert sitt. Belønningen er masse ros, go'bit og selvsagt frisbee'n. Eller gjøre det samme ved et vann, han elsker nemlig å bade. Belønningen har vært masse ros, go'bit og få lov til å bade i vannet. Men belønningen trenger ikke være det han vil bort til. Kommanderer du sitt fordi hunden din ikke skal løpe etter en bil, er selvsagt ikke belønningen å få komme bort til bilen. Eller som i Nemos tilfelle hvor jeg forhåpentligvis vil klare å hindre han i å jakte på svaler, vil jo ikke belønningen være nettopp det; jakte på svaler.

Som nevnt; jeg trodde aldri at det ville være mulig, men nå ser jeg på det som mulig. Noen ganger ligger løsningen der hvor man minst anser det.

God helg, firbente og tobente:-)

 

 

#hund #hundeeier #lydighetstrening #hundetrening #verdensbestevenn #hundepsykologi #bordercollie #engelsksetter #rottweiler #schæferhund #schæfer #blandingsrase #blandingshund #kjæledyr #husdyr

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Janniche

Janniche

42, Oslo

Flokkleder for en herlig blandingshund, og med stor interesse for hundepsykologi og hverdagslydighet.

Kategorier

Arkiv

hits